I garnkurven

Strikking er som meditasjon for meg. Maske for maske flyttes fra den ene pinnen til den andre og nye plagg blir til. Det er noe eget med hjemmestrikkede plagg i ull. Og ull må det være. Aller helst ubehandlet og norskprodusert eller kjøpt brukt. Strikkede ullplagg er som ved. De varmer flere ganger, både under tilvirkning og i bruk. 

Disse buksene er strikket i garn fra garngruppe B og gir plagg som er tjukke og gode. Jeg strikker gjerne med pinne nr 3 eller 3,5 og med garn av denne tjukkelsen blir buksene tette og gode i strikken. Buksa til venstre er i størrelse 2 år og longsen til høyre er i størrelse small for voksen. Stripestrikk er en smart måte å bruke opp restegarn på, og har jeg nok garn, kan det fort bli en stripebukse til en liten fyr eller frøken. 

De siste årene har jeg blitt enda mer glad i uteliv også på den kalde årstida, og hva passer vel ikke bedre å ha i sekken enn en god ullongs. En sånn skikkelig god og tjukk longs som ligger i hylla i barnehagen og som bestemor har strikka. Bare til voksen. Men det er jo klart at det å strikke ullbukse i voksenstørrelse tar jo litt tid og krever en god del ullgarn, så derfor har jeg laget meg en løsning på det. Hver gang jeg ender opp med restegarn som ikke er nok til et lite småplagg, strikker jeg videre på voksenbuksa som ligger i bunnen av garnkurven. Og resultatet blir en fullstendig ukoordinert stripebukse. Tjukk, varm og helt perfekt til de kaldeste vinterturene!