Desember

Jeg kjenner den kalde lufta mot ansiktet og ser ut i en hvit verden. En verden jeg aldri har sett før. Jeg strekker en liten finger mot en kvist dekket av snø. Jeg ser snøkrystaller smelte i hånda mi. Hva tenker jeg på?

Hele verden er dekket av et mykt og hvitt teppe. Jeg står på en liten bakketopp, og under meg ligger verden urørt. Det kribler i kroppen i det jeg bøyer knærne og tar sats. Ingen hopper høyere enn meg der jeg i en evighet svever før jeg lander i hvitt pudder. Jeg kjenner kald snø krype nedover nakken når jeg ligger og ser opp på snøtunge skyer og lar snøkrystaller smelte på tunga. Jeg tenker ikke. Jeg er.

Lette snøkrystaller fyker rundt i lufta. Jeg er kald på ørene og varm i hjertet. Jeg tenker på deg og det kribler i hele meg. Du er ung og uovervinnelig. Akkurat som meg. Verden er hvit og venter på oss.

En ny desember er straks over og med den også et halvt liv. Et nytt år på vei. Verden er igjen hvit og ny. Jeg strekker armene i været og ser opp mot himmelen. Jeg bøyer knærne, tar sats, svever og lander i hvitt pudder. Jeg kjenner kald snø i nakken og snøkrystallene smelter på tunga. Jeg tenker på alt det som er fint i livet og jeg er varm der jeg ligger i den kalde snøen.

Hele verden er hvit. Lufta er kald og klar mot ansiktet. Verden er ny, og en liten finger strekkes mot en kvist dekket av snø. Snøkrystaller smelter i en liten hånd. Hva tenker du på?